
John 11
11 En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta 2 Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt. 3 De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa: ”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
4 Da Jesus hørte dette, sa han: ”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.” 5 Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus, 6 drøyde han ytterligere to dager der han var. 7 Først da sa han til disiplene: ”La oss gå tilbake til Judea.”
8 Disiplene protesterte: ”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
9 Jesus svarte: ”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle. 10 De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.” 11 Han sa: ”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
12-13 Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa: ”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død. 14 Derfor sa Jesus rett ut: ”Lasarus er død. 15 Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.” 16 Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene: ”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
17 Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven. 18 Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem. 19 Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres. 20 Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21 Marta sa til Jesus: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø. 22 Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
23 Jesus svarte: ”Din bror skal bli levende igjen.”
24 Marta sa: ”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
25 Jesus sa til henne: ”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør. 26 Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?”
27 ”Ja, Herre”, svarte hun. ”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
28 Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne: ”Jesus er her og vil treffe deg.” 29 Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30 Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham. 31 Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne. 32 Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa: ”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.” 33 Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte: 34 ”Hvor har dere begravd ham?”
De sa: ”Kom og se.” 35 Jesus begynte å gråte.
36 De som sto rundt, sa da: ”Se så høyt han elsket ham.”
37 Men noen sa: ”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?” 38 Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39 Jesus sa: ”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte: ”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
40 Jesus sa til henne: ”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?” 41 De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa: ”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg. 42 Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.” 43 Han ropte med kraftig stemme: ”Lasarus, kom ut!” 44 Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa: ”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
Det jødiske rådet planlegger å drepe Jesus
45 Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham. 46 Men noen gikk også til fariseerne[a] og rapporterte det Jesus hadde gjort.
47 Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet[b] for å diskutere situasjonen. De sa: ”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler. 48 Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
49 En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da: ”Nå er dere desorientert og dumme! 50 Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
51 Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket, 52 Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden. 53 Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
54 Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
55 Den jødiske påskehøytiden[c] nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte. 56 De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre: ”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?” 57 Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
Hei alle sammen, jeg er Kiki. Det kinesiske navnet på den andre fasen av vårt program er “读经大讲堂”. Det engelske navnet er “Bible Study” (Bibelstudie). Vi vil bruke en avslappet og hyggelig læringsmetode for å lede dere inn i en ny verden av læring. Hver gang vil jeg lage en personlig oppsummering og analyse fra en lærendes perspektiv, og deretter vil søster Ingrid hjelpe meg med å gjennomføre en dypere læring og diskutere spørsmålene med dere alle.
Jeg håper at en så interessant og interaktiv prosess kan gi alle en ny opplevelse av kunnskap. Nå vil jeg presentere mitt intervju med min søster om relaterte temaer. I dag er den tjuende forelesningen om Johannesevangeliet.
Alle er invitert til å legge igjen en melding i kommentarfeltet for å diskutere!
Min oppsummering av det tjuende studiet om Johannes:
Vel, alle sammen! Først, her er min personlige oppsummering for i dag. I Johannes 11 er det en historie om Jesus og en mann ved navn Lasarus, som bodde i en landsby kalt Betania sammen med sine søstre, Maria og Marta. Lasarus ble alvorlig syk, så søstrene hans sendte en beskjed til Jesus og ba om hjelp. Men i stedet for å skynde seg til Lasarus, ble Jesus der han var i to dager til. Han visste at denne situasjonen ville vise Guds kraft. Da Jesus endelig bestemte seg for å dra til Betania, var disiplene hans bekymret fordi noen mennesker i Judea nylig hadde forsøkt å skade ham. Men Jesus insisterte, og sa at Lasarus hadde “sovnet” og at han skulle vekke ham. Disiplene forstod ikke dette med det samme, men Jesus forklarte dem at Lasarus faktisk var død. Da Jesus kom til Betania, hadde Lasarus vært i graven i fire dager. Marta møtte Jesus og uttrykte sin sorg, og sa at hvis Jesus hadde vært der tidligere, ville ikke Lasarus ha dødd. Men Jesus fortalte henne at Lasarus skulle stå opp igjen, og sa: “Jeg er oppstandelsen og livet.” Marta trodde på Jesus og gikk for å hente sin søster, Maria. Da Maria kom til Jesus, var hun også veldig trist, og da Jesus så hennes sorg, ble han dypt rørt. Han gråt til og med, og viste hvor mye Lasarus betydde for ham. Deretter gikk Jesus til graven og ba om at steinen skulle fjernes. Til tross for bekymringer om lukten etter fire dager, ba Jesus og ropte høyt: “Lasarus, kom ut!” Mirakuløst kom Lasarus ut av graven, levende og frisk. Mange av dem som så dette mirakelet, begynte å tro på Jesus, men andre gikk for å fortelle fariseerne, som begynte å planlegge Jesu død fordi de var redde for å miste makten sin. Nå skal søster Ingrid gi en dypere oppsummering.
Hier ist die Übersetzung ins Norwegische:
Kommentar fra søsteren til sammendraget mitt:
I denne historien skjer det noe utrolig, fordi Jesus vekker en død person til live, som allerede hadde ligget i graven i fire dager. Den jødiske troen sa at sjelen forblir i nærheten av kroppen en stund etter døden, men etter fire dager gikk den uten tvil til Hades.
Jødenes religion sa at Messias ville bli identifisert ved at han helbreder mennesker med spedalskhet, driver ut en stum demon, og vekker en død person til live.
Med dette mirakelet utførte Jesus det siste underet for å identifisere seg som Messias, og det var ikke lenger noen tvil.
Det var nå mange som trodde, men for de religiøse lederne var det klart at de måtte drepe ham for ikke å miste sin makt og innflytelse over folket.
Men det viktigste med denne historien er at den er et symbol på evangeliet. Lasarus er symbolet på vårt gamle jeg, vår gamle natur uten Kristus, som må dø. Deretter, når vi åndelig sett allerede er knust og ligger i graven, kommer Kristus for å vekke oss til et liv med ham.
Evangeliet betyr gode nyheter. Den dårlige nyheten er at vi alle må dø, men den gode nyheten er at Jesus led døden for oss og kaller oss til å leve igjen i ham.
Spørsmål basert på det tyvende kapitlet i Johannes:
Greit. Basert på innholdet i bibelstudiet ovenfor, la meg nå stille søsteren noen relaterte spørsmål.
Vi håper at de følgende spørsmålene kan være til hjelp for våre brødre og søstre som nettopp har blitt kristne.
Søster, hvorfor nølte Jesus med å gå til Lasarus, selv om han visste at Lasarus var svært syk?
Hans plan var å vekke ham opp fra de døde. Han visste at Faderen ville hjelpe ham med dette for å identifisere seg som Messias.
Hva mente Jesus da han sa at Lasarus hadde “sovnet”, og hvorfor sa han ikke at han allerede var død?
Bibelen sier flere ganger at de som har dødd i troen, bare sover. Døden rammer de som har avvist Jesus eller ikke trodde på Gud før han kom. Men vi som tror, sover bare, selv om vi er døde.
Hvordan reagerte Marta og Maria forskjellig da de hørte at Jesus kom til Betania?
Marta var litt sint på Jesus fordi han ikke kom i tide. Maria sa nøyaktig det samme, men hun tilba Jesus likevel.
Hva mener Jesus når han sier: “Jeg er oppstandelsen og livet”?
Han sier at den som tror på meg, skal leve selv om han dør.
Hvis vi tror på Jesus, vil vi stå opp fra de døde, slik som Jesus stod opp.
Hvorfor gråt Jesus da han så Maria og de andre sørge?
Han så hvor smertefull døden er. Vi mennesker er skapt for å leve evig i Edens hage, og derfor er vi ikke forberedt på å tåle slik smerte.
Hvilken betydning hadde det at Jesus vekket Lasarus opp etter at han hadde ligget fire dager i graven?
For det første ønsket han å gi Marta og Maria broren deres tilbake, men han ønsket også å identifisere seg som Messias.
Hvordan påvirket mirakelet med Lasarus’ oppstandelse troen til dem som var vitne til det?
Det var overveldende for alle som så det.
Hvorfor gikk noen av dem som så mirakelet til fariseerne, og hvordan reagerte fariseerne?
Det er ikke skrevet hvorfor, men det virker som om de var venner av den tradisjonelle religionen og ønsket å advare fariseerne om det som hadde skjedd.
Hvordan påvirket fariseernes frykt for å miste sin makt deres beslutning om å legge planer mot Jesus?
Fra nå av ønsket de bare én ting: å fange ham og korsfeste ham.
Hva kan vi lære av Jesu handlinger og ord i dette kapitlet om hans identitet og misjon?
Vi kan lære at Jesus var Gud og menneske i én person, og at han hadde makten til å stå opp fra de døde.
Etter at Jesus døde og stod opp, blir han i Bibelen kalt “den førstefødte blant de døde.” Slik vil vi følge ham til livet naar vaar time har kommet.

