John 4,1-42

1-3 Fariseerne[a] fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.

4 På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria[b]. 5 Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef. 6 Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.

7 Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne: ”Gi meg litt å drikke.” 8 Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat. 9 Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa: ”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”

10 Jesus svarte: ”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”

11 ”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun, ”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra? 12 Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”

13 Jesus svarte: ”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen. 14 Men den som drikker av det vannet jeg gir, blir aldri tørst igjen, for mitt vann blir en uuttømmelig kilde i ham som sprudler fram og gir evig liv.”

15 ”Herre”, sa kvinnen. ”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”

16 Jesus sa: ”Gå og hent mannen din.”

17-18 ”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.

”Du har rett”, sa Jesus. ”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”

19 ”Herre”, sa kvinnen. ”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt. 20 Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet[c] der forfedrene våre alltid har tilbedt?”

21-24 Jesus forklarte: ”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen. Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd. Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten. Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”

25 Kvinnen sa: ”Ja, jeg vet at Messias[d], den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”

26 Jesus sa til henne: ”Det er jeg,[e] han som du snakker med.”

27 I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.

28 Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle: 29 ”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.” 30 Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.

31 Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise. 32 Men han sa: ”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”

33 Disiplene sa da til hverandre: ”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”

34 Da forklarte Jesus: ”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg. 35 Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen. 36 De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster! 37 For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster. 38 Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”
Mange samaritaner kommer til tro

39 Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si: ”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.” 40 Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager. 41 Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham. 42 De sa til kvinnen: ”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”

Hei alle sammen, jeg er Kiki. Det kinesiske navnet på vår andre fase av programmet er “读经大讲堂”. Det engelske navnet er “Bible Study” (Bibelstudium).

Vi vil bruke en avslappet og behagelig læringsmetode for å føre dere inn i en ny læringsverden. Hver gang vil jeg lage et personlig sammendrag og en analyse fra perspektivet til en student, og deretter vil søster Ingrid hjelpe meg med å gå dypere med dere og diskutere problemer.

Jeg håper at denne interessante og interaktive prosessen vil gi dere alle nye kunnskaps- og læringserfaringer. Nedenfor er mitt intervju med søsteren min om relaterte temaer. I dag er den syvende leksjonen om Johannesevangeliet. Alle er hjertelig velkomne til å legge igjen en melding i kommentarfeltet og delta i diskusjonen!

Mitt sammendrag av den syvende studien av Johannes:

Denne delen, som søsteren min delte med meg, handler om Jesus som, sliten etter reisen sin, satte seg ved en brønn i byen Sykar i Samaria. Da en samaritansk kvinne kom for å hente vann, ba Jesus om å få drikke. Kvinnen ble overrasket fordi jøder vanligvis ikke omgås samaritanere.

Jesus sa til henne at hvis hun hadde kjent Guds gave og visst hvem han var som ba henne om vann, ville hun ha bedt om levende vann. Kvinnen forstod ikke hva Jesus mente med levende vann, så Jesus forklarte at den som drikker av dette vannet vil bli tørst igjen, men den som drikker av vannet han gir vil aldri tørste. Vannet han gir vil bli en kilde i henne som springer fram til evig liv.

Kvinnen ønsket å ha dette levende vannet for å slippe å komme tilbake til brønnen for å hente vann. Jesus ba henne hente mannen sin og komme tilbake. Hun svarte at hun ikke hadde en mann, og Jesus sa at hun hadde rett, for hun hadde hatt fem menn, og den mannen hun nå hadde var ikke hennes mann. Da innså kvinnen at Jesus var en profet, og hun nevnte temaet tilbedelse. Hun sa at forfedrene hennes hadde tilbedt på dette fjellet, men jødene sa at stedet for tilbedelse var Jerusalem.

Jesus svarte at det skulle komme en tid da de sanne tilbedere ville tilbe Faderen i ånd og sannhet. På dette tidspunktet kom Jesu disipler tilbake og ble overrasket over å se ham snakke med en kvinne. Kvinnen lot vannkrukken sin være, gikk til byen og fortalte folk at hun hadde møtt en mann som hadde fortalt henne alt hun hadde gjort.

Mange av samaritanerne trodde på Jesus på grunn av kvinnens vitnesbyrd. Da samaritanerne kom til Jesus, ba de ham bli hos dem, og han ble i to dager. På grunn av hans ord ble flere mennesker troende. De sa til kvinnen: “Vi tror ikke lenger bare på det du sa, men fordi vi selv har hørt og vet at denne mannen virkelig er verdens frelser.”

Nå vil søster Ingrid lage et sammendrag av mitt bibelstudium.

Kommentar fra søsteren om mitt studie-sammendrag:

Søster, du har laget et veldig godt sammendrag av denne bibelteksten, det er ingenting å legge til. Du har fremstilt historien om Jesus og den samaritanske kvinnen veldig godt i vårt sammendrag.

Spørsmål basert på det syvende kapitlet i Johannesevangeliet:

Søster, hvordan utfordret møtet mellom Jesus og den samaritanske kvinnen ved brønnen de sosiale normene på den tiden? Var det ikke tillatt for mennesker fra forskjellige stammer å ha kontakt med hverandre?

For det første snakket menn ikke med kvinner de ikke kjente eller som ikke tilhørte familien deres. Den andre sosiale regelen som Jesus brøt var å snakke med en person fra Samaria. Jødene hatet samaritanerne på grunn av historien deres med dem. Opprinnelig var det 12 jødiske stammer som bodde i det lovede landet. På grunn av Salomos utroskap og avgudsdyrkelse ble kongeriket delt i to deler: nord og sør.

I sør var det både gode og dårlige konger, men i nord var det kun dårlige konger. Sør-Kongeriket ble straffet ved å bli ført bort til Babylon som slaver i 70 år, men de kom tilbake og bygde tempelet og Jerusalem på nytt. Nord-Kongeriket ble ødelagt av assyrerne og kom aldri tilbake. Assyrerne brakte fremmede folk til landet for å bo der, og de hadde problemer der. De innså at de måtte tilbe Israels Gud for å kunne bli der.

Til slutt hadde de en blandet religion, og jødene hatet dem fordi de bodde i den andre delen som opprinnelig også tilhørte Israel.

Hva betyr Jesu tilbud om “levende vann” i samtalen med den samaritanske kvinnen?

Det var åpenbart at kvinnen søkte tilfredsstillelse i livet sitt gjennom forhold med menn. Men når vi søker vår lykke i en annen person, er forholdet veldig skjør og lett å bryte, fordi det er for mye for den andre personen å måtte gi oss det vi ikke finner i oss selv.

Det levende vannet Jesus tilbyr, er noe for vår sjel. At vår sjel skal være rolig og næring gis med Guds fred, og ikke lenger søke forhold med andre eller de tingene som djevelen tilbyr oss for å stille vår sjels tørst. Vår sjel ble skapt for fellesskap med Gud, og når vi ikke har dette fellesskapet med ham, føler vi alltid at noe mangler, og hver av oss har sin egen strategi for å lete etter det. Men utenfor Gud og Jesus, som tilbyr det levende vann som løsning på denne tørsten, vil vi aldri finne det.

Hvordan tok Jesus opp den personlige historien til kvinnen slik at hun gjenkjente ham som profet?

Hun ble overrasket fordi Jesus visste alt om hennes fortid. Han rørte ved et punkt hun skammet seg over, men han pekte ikke på henne med fingeren, han tilbød en løsning på problemet.

Jeg nevnte en gang at en kollega trodde at Jesus, som profet, hadde fortalt ham at han skulle forlate jobben sin og bli pastor. Tror Jesus at vi alle bør forlate livet vårt og tjene ham fullt ut?

Vi alle bør tjene Herren Jesus, og det er ikke alltid nødvendig å ha en stilling. Vi tjener ham allerede ved å be, tilbe og tilbringe tid med ham. Men i den store misjonsbefalingen ga Jesus oss oppdraget om å gå ut til hele verden, til alle nasjoner, lære dem, døpe dem og gjøre dem til disipler.

Derfor bør vi evangelisere i henhold til Herrens befaling, men det er ikke alltid nødvendig å forlate jobben. Man kan tjene Herren der man er. Men noen mennesker hører Guds stemme som sier at de skal være pastorer og jobbe i fulltids tjeneste. Og det er også viktig. Hvis de ikke hadde adlydt, ville vi ikke hatt pastorer.

Hvilket budskap ga Jesus sine disipler med sitt svar om mat og høst, da de presset ham til å spise?

Da disiplene kom tilbake, ønsket de at Jesus skulle spise, fordi de visste at han var sliten og sulten. Men Jesus hadde en prioritet: først ville han fullføre samtalen med kvinnen og samaritanerne, som var hans Fars vilje. Personlige behov, som mat, var hans andre prioritet.

Hvordan kom samaritanerne i byen til å tro på Jesus, basert på det første møtet med kvinnen ved brønnen?

Hun fortalte dem at han visste alt om henne. Sikkert var hun en kjent person i byen på grunn av livsstilen sin. Folk ble overrasket over at Jesus visste alt om henne, men likevel snakket med henne, og det må ha vært stor glede i ansiktet hennes, fordi hun forlot krukken ved brønnen. Så ble folk nysgjerrige på å møte denne Jesus som hadde forandret livet hennes.

Hva viser reaksjonen til samaritanerne som kom til Jesus etter kvinnens vitnesbyrd om kraften i personlig vitnesbyrd for å spre troen?

Vi kan snakke mye om skrifter og religiøse læresetninger, som kvinnen ved brønnen gjorde da hun spurte om stedet for tilbedelse. Men når livet blir forvandlet av Jesu kraft, når triste og tunge personer blir glade og lykkelige og ser en mening med livet, ser vi at det er mer enn skrifter, det er liv.

Hvordan demonstrerte Jesu handlinger og ord i løpet av sin tid med samaritanerne sin rolle som “Verdenes frelser”, som folkene i byen sa?

Først var folk nysgjerrige på Jesus fordi kvinnen fortalte om ham. Men da Jesus ble hos dem i to dager og snakket med dem, visste de gjennom egen erfaring at han var Messias.

Hvis vi tror på Jesus, bør vi alltid møte Jesus i personlig bønn og bibel lesning. Når vi får den fra et tredje person kan de være att den er ikke korrekt.

Jesus er ikke på jorden i dag, men han er på den høyre hand av faren i himlen og vi kan alltid gå til ham og be for ledelse og forståelse når vi ta bibelen i handen og søker for ett dypere åpenbaring i den.