Luke 21,19-26
Å betale skatt til keiseren
19 De skriftlærde og overprestene forsøkte å gripe Jesus i samme stund, for de forsto at han hadde fortalt denne lignelsen mot dem. Men de var redde for folket.
20 Derfor holdt de øye med ham og sendte ut spioner som lot som om de var oppriktige. De ønsket å fange ham i noe han sa, slik at de kunne overgi ham til landshøvdingens myndighet og domsrett.
21 De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og underviser rett, at du ikke gjør forskjell på folk, men virkelig lærer oss Guds vei.
22 Er det tillatt for oss å betale skatt til keiseren eller ikke?»
23 Men han gjennomskuet deres list og sa til dem:
24 «Vis meg en denar. Hvem sitt bilde og sin innskrift har den?» De svarte: «Keiserens.»
25 Da sa han til dem: «Gi derfor keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.»
26 De klarte ikke å fange ham i noe av det han sa, mens folket hørte på. De ble forundret over svaret hans og tidde.
Saddukeerne spør om oppstandelsen
27 Noen saddukeere kom til ham. De benekter at det finnes noen oppstandelse.
28 De stilte ham følgende spørsmål: «Mester, Moses har skrevet at dersom en manns bror dør og etterlater seg en kone, men ingen barn, skal mannen gifte seg med enken og skaffe sin bror etterkommere.
29 Det var en gang sju brødre. Den første tok seg en kone, men døde barnløs.
30 Den andre
31 og den tredje giftet seg med henne. På samme måte døde alle sju uten å etterlate seg barn.
32 Til slutt døde også kvinnen.
33 Hvem av dem skal da være hennes mann i oppstandelsen? Alle sju hadde jo vært gift med henne.»
34 Jesus svarte dem: «Menneskene i denne verden gifter seg og blir giftet bort.
35 Men de som blir regnet som verdige til å få del i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, verken gifter seg eller blir giftet bort.
36 For de kan ikke lenger dø, fordi de er lik englene og er Guds barn, siden de er oppstandelsens barn.
37 Men at de døde står opp igjen, har også Moses vist i fortellingen om tornebusken, der han kaller Herren Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.
38 Han er ikke de dødes Gud, men de levendes, for alle lever for ham.»
39 Da svarte noen av de skriftlærde: «Mester, du har svart godt.»
40 Etter dette våget de ikke lenger å stille ham noen spørsmål.
Hvem er Kristus, Davids sønn?
41 Men han sa til dem: «Hvordan kan de si at Kristus er Davids sønn?
42 David selv sier jo i Salmenes bok: ‘Herren sa til min Herre: Sett deg ved min høyre hånd,
43 til jeg legger dine fiender som en skammel for dine føtter.’
44 David kaller ham altså Herre. Hvordan kan han da være hans sønn?»
Advarsel mot de skriftlærde
45 Mens hele folket hørte på, sa han til disiplene sine:
46 «Ta dere i vare for de skriftlærde! De liker å gå omkring i lange kapper, de elsker å bli hilst på torgene, å få de fremste plassene i synagogene og æresplassene ved festmåltidene.
47 De sluker enkers hus og holder lange bønner for syns skyld. De skal få en desto strengere dom.»
Innledning
Hei alle sammen! Jeg heter Kiki. Det kinesiske navnet på den andre fasen av programmet vårt er «读经大讲堂». Det engelske navnet er «Bible Study» (bibelstudium).
Vi vil bruke en avslappet og hyggelig læringsmetode for å ta dere med inn i en ny læringsverden. Hver gang vil jeg lage en personlig oppsummering og analyse fra en elevs perspektiv. Deretter vil søster Ingrid hjelpe meg med å gå dypere inn i temaet og diskutere ulike spørsmål sammen med dere alle.
Jeg håper at denne interessante og interaktive prosessen vil gi dere alle ny kunnskap og nye erfaringer.
Nedenfor følger samtalen min med søster Ingrid om noen spørsmål knyttet til dagens tema. I dag har vi kommet til den 58. undervisningen om Lukasevangeliet.
Alle er hjertelig velkommen til å legge igjen kommentarer og dele sine tanker i kommentarfeltet!
2. Min oppsummering av det 58. bibelstudiet i Lukasevangeliet
Vel, alle sammen! Først kommer som vanlig min personlige oppsummering av dagens bibelstudium.
I dagens bibeltekst forsøker de religiøse lederne å fange Jesus med vanskelige spørsmål, men Jesus svarer dem med stor visdom.
Først spør de Jesus om folk skal betale skatt til keiseren. Jesus svarer: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Han lærer oss at vi skal respektere våre forpliktelser overfor myndighetene, men at Gud fortjener vårt hjerte og vår tilbedelse.
Deretter spør de Jesus om en kvinne som hadde hatt sju ektemenn. De ønsker å utfordre tanken om oppstandelsen.
Jesus forklarer at livet etter oppstandelsen er annerledes enn livet på jorden. Menneskene skal verken gifte seg eller dø.
Han lærer oss også at Gud er de levendes Gud, og viser dermed at oppstandelsen er en virkelighet.
Deretter forklarer Jesus at Messias er mye mer enn en vanlig konge. Selv kong David kalte ham Herre.
Til slutt advarer Jesus folket mot de skriftlærde. De er altfor opptatt av respekt, makt og av å fremstå som viktige personer. Noen utnytter til og med fattige enker samtidig som de later som om de er fromme.
Nå skal vi høre søster Ingrids mer utfyllende oppsummering.
3. Søster Ingrids kommentarer til min oppsummering
Det er ikke så mye mer å legge til. Hensikten til de religiøse lederne var å fange Jesus så raskt som mulig ved å få ham til å si noe galt, slik at de kunne dømme ham til døden umiddelbart.
Men Jesu time hadde ennå ikke kommet, og han forsvarte seg ved å svare klart og klokt.
Jesu fiender tok opp noen svært vanskelige temaer gjennom spørsmålene sine: det å være trofast mot keiseren i Roma og spørsmålet om vi virkelig lever videre etter døden.
Jesus sa at siden keiserens bilde var på mynten, tilhørte skatten keiseren. Derfor skulle vi ikke stille spørsmål ved vår plikt til å betale skatt.
Saddukeerne brukte et svært uvanlig eksempel: sju brødre og én kvinne som måtte gifte seg med alle sju etter tur. På denne måten ønsket de å vise hvor latterlig tanken om oppstandelsen var. Men Jesus fortalte dem at deres egentlige problem var at de ikke visste nok.
4. Spørsmål basert på Lukas 58
Vel! Med utgangspunkt i innholdet fra bibelstudiet ovenfor vil jeg nå stille søster Ingrid noen spørsmål knyttet til temaet.
Vi håper at følgende spørsmål kan være til hjelp for våre brødre og søstre i troen.
1. Hvorfor ønsket de religiøse lederne å arrestere Jesus? Hva var de redde for?
Hver dag var det flere og flere mennesker som trodde på Jesus, og de religiøse lederne var redde for at Jesus kunne overta den politiske og religiøse makten i landet deres.
2. Hvorfor sendte de religiøse lederne folk for å forsøke å lure Jesus med spørsmål?
De hadde allerede bestemt seg for å drepe ham og ønsket å gjøre det så raskt som mulig.
3. Hva mente Jesus da han sa: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud»?
Han ønsket å lære oss at vi skal underordne oss de jordiske myndighetene, samtidig som vi forblir trofaste mot Gud gjennom bønn og tilbedelse.
4. Hva bør vi gi Gud i vårt daglige liv?
Vi bør be til Gud og tilbe ham i vårt daglige liv.
5. Hvorfor spurte saddukeerne Jesus om kvinnen som hadde hatt sju ektemenn?
De ønsket å bevise hvor meningsløs læren om oppstandelsen var, slik de selv mente.
6. Hva lærte Jesus oss om livet etter døden?
Vi skal bli som englene og verken gifte oss eller bli giftet bort.
7. Hvorfor sa Jesus at Gud er de levendes Gud og ikke de dødes?
Fordi Gud er Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, og de fortsatt lever etter døden.
8. Hvorfor kalte David Messias for «Herre» i stedet for bare å kalle ham sin sønn?
Fordi David anerkjente Messias som den evige kongen, selv om Messias var hans etterkommer.
9. Hva gjorde de skriftlærde fordi de ønsket at folk skulle respektere og beundre dem?
De gikk i lange kapper og ba offentlig.
10. Hva er forskjellen mellom å fremstå som religiøs og å virkelig følge Gud?
Det er en svært stor forskjell. Alt avhenger av hva vi har i hjertet vårt, hvilke mål vi har, og hvem vi ønsker å behage.
Mennesker som ønsker å fremstå som religiøse, er opptatt av å behage andre mennesker. De ønsker å få ære og anerkjennelse fra menneskene rundt seg, og på den måten har de allerede fått sin belønning.
De som virkelig følger Gud, er stille og ydmyke tjenere. Deres høyre hånd vet ikke hva den venstre gjør. Men Gud vil gi dem deres belønning når de kommer til himmelen.